Naturens linjer i Natur

"Naturens linjer i Natur" er et Land Art prosjekt av Sissel Aurland. Prosjektet er realisert i uteområdet på det historiske og fredede Blaker Skanse, i forbindelse med Den store Kunstdagen 19. september 2020, et arrangement i regi av Lillestrøm Kommune, produsert av Akershus Kunstsenter med Mari Meen Halsøy som kurator. Land Art prosjektene som ble vist på Blaker Skanse ifbm Den store Kunstdagen er resultatet av en Open Call blant kunstnerne ved KunstSkansen, der en ekstern jury bestående av Odd Geir Bakke, Astrid Maria Heimer og Anne Britt Strømnes, har juryert de innkomne forslagene.

Fotograf; Istvan Virag

Prosjektet mitt, Naturens linjer i Natur, tar utgangspunkt i min interesse for krumming i streken fra frihåndstegning, og gjør en overføring av denne til naturen, og krumming i naturens egen vekstprosess.

Materialet jeg har valgt å benyttet i prosjektet er Pil, hentet fra en pilehekk på Sørumsand som skulle reduseres. Det er de små krummingene i de slanke pilestammene jeg er interessert i. Krummingene er dannet i vekstprosessen og måten de fremstår på varierer. Når de tynne pilestammene settes sammen fremheves krummingen i de tynne linjene. Mellomrommene mellom linjene er minst like interessant for forståelsen av linjen, og det rom som dannes mellom linjene av pilestammer. Tid er også et element i prosjektet. Pil er et levende materiale som har vokst frem over flere år før den havnet som materiale i et Land Art prosjekt. Pilen har fortsatt evne til å slå rot og gro seg fast i joden og forsette sin vekst.

Foto av innsamlet materiale før montering:

Dokumentasjon;

Refleksjon;

Med Land Art prosjektet har jeg utvidet min forståelse av meg selv, som ledd i å forstå det uavsluttede selvet som en forutsetning for å lage kunst. Den pendlende fram-og tilbakebevegelsen som aldri vil stoppe. Den er nødvendig. Sannheten forandrer seg mens den uttrykkes. Sannheten omdanner seg raskt, kanskje raskere enn verkene. Sannheten som jeg forsøker å uttrykk - kanskje er det det motsatte av det som lar seg uttrykke. Derfor må jeg hele tiden uttrykke mer. Når vi uttrykker oss selv for en annen, blir vi en annen enn den vi var før vi laget verket. Og vi blir til mens vi uttrykker og forteller, det er slik vi kommer ut av en oppfatning av selvet og kan nærme oss det virkelige selvet.

(refleksjon med inspirasjon fra forfatter Cathrine Kundsen)